For lite søvn….?

Sukk, er vel bare til å tilstå at jeg både kan tråkke hardt på pedalen, leke meg med å sladde litt, kommer meg dit jeg vil uansett føre, og jeg kan sende avgårde noen saftige gloser når andre (eller jeg selv) gjør feil i trafikken. I løpet av mine 12 år som sjåfør har jeg ikke vært involvert i noen ulykker, så jeg går ut fra at jeg er en ok sjåfør. Har nok mine feil, (som jeg behørig gjør meg selv oppmerksom på når det skjer), men tror jeg er en bedre sjåfør enn jeg er en dårlig sjåfør.

Mitt standpunkt er i alle fall at om du ligger under fartsgrensen uten gooooooode grunner, så bør du sleppe forbi folk. Mitt standpunkt er også at OM du velger å kjøre saktere, så for guds skyld hold deg til en fartsgrense i stedet for å vingle opp og ned mellom to ytterpunkt på speedometeret uansett om det er svinger eller rette strekker. Og ikke minst, hold begge hjulsett på DIN side av veien, ikke vingle frem og tilbake over din side av veien, der du har begge hjula på høyresida over hvitstripa når du møter møtende trafikk, og slett ikke ha begge hjula på venstresida over gulestripa sånn en 10 ganger på en mil.

Jeg låg bak en slik en i dag, da jeg kjørte hjem fra skolendagen min. Ble liggende bak denne bilen i vel en mil. Ble lettere sjokkert over vingling frem og tilbake på denne siden av veien, og det ble ikke bedre av at farten varierte fra 60 til 80 km/t hele tiden. Fartsgrensen var 80, og det var ikke glatt.

Bak meg låg det en hvit BMW som såg seg lei av denne vinglingen i fart, men de hadde tydeligvis ikke sett hvordan denne sjåføren var. De kjørte forbi og det holdt på å gå skikkelig ille. Bilen forran meg holdt nok en gang på å krysse gulelinja i det BMW’en passerte. Jeg vurderte å ringe politiet og anmelde sjåføren for mulig promille eller uvettig kjøring.

Vel fremme på fergekaia og inn på ferga, så bestemte jeg meg for å ta en prat med dette vesenet. Gikk frem, banka på ruta, putta hendene i lomma. Det var en mann som satt bak rattet, midt i 50-årene kanskje. Briller ja, men ikke hatt. Brune stygge tenner hadde han, og han såg ut som livet ikke hadde vært bare snill med han. Jeg sa jeg hadde lagt bak han og observert hans evne som sjåfør, og at jeg var mildest talt ganske sjokkert. Forklarte kort og uten utbroderinger hva jeg hadde observert, og hva det fikk meg til å føle som medsjåfør på veien. At jeg faktisk var redd han som sjåfør, og at jeg vurderte å melde til politiet. Jeg passet på å bøye meg litt inn i vinduet for å kjenne om jeg kjente alkohollukt, noe jeg ikke kjente. (etter min erfaring fra barnevern, så VET jeg hvordan det lukter av folk som mener de ikke har drukket).

Han sa at han ikke før hadde fått noen tilbakemelding på kjøringen sin, verken av møtende bilister eller bilister som kjørte samme vei. Jeg sa at det kunne vel være så, men jeg sa i fra fordi det var rett og slett farlig slik han kjørte. Han sa jeg bare måtte melde til politiet om jeg ville det, og jeg svarte at jeg ikke hadde gjort det, ville heller gjøre han oppmerksom på min observasjon. Han takket for det, men visste ikke hva mer han skulle si. Virket litt tafatt stakar. Jeg sa det var ikke så mye mer å si enn det som alt var sagt, og at han burde tenke litt mer på kjøringen sin. Så gikk jeg.

Da vi kjørte av ferga så såg jeg han hadde parkert på siden av veien, på en busslomme. Har tenkt mye på dette nå i kveld, og er enig i at jeg skulle gjort som jeg gjorde. Det tankene har kretset om er hva som fikk denne mannen til å kjøre slik. Det var ikke alkohol i alle fall, den lukta hadde jeg kjent på han. Kan ikke tro han er så elendig generelt, da hadde det nok smelt for lenge siden. Mine tanker kretser til en meeeget lang telefonsamtale eller at han faktisk holdt på å sovne. Holder en knapp på det siste siden han stoppa rett etter ferga og stoppa bilen. Og når jeg tenker etter, så såg han noe rødkantet ut i øynene.

Uansett, håper den lille samtalen med meg gjorde såpass intrykk at den førte til endring…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (0) 21. januar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Nok en lørdag er på hell….

.. og jeg har vært flink å karre meg gjennom en del sider av tørre fagboksider. Kvalitetsarbeid i barnehagen heter den boka, sikkert veldig god på mange vis, men åh så tørr. Snart ferdig nå.

Sitter i pysjen, har ikke tatt den av siden jeg sto opp i dag. Sovet 12 timer i natt også, og var vel klar for noen timer til. Deilig med slike dager der man ikke trenger å kle på seg. Håret i en eneste floke holdt tilbake fra ansiktet med en strikk. Barbent. Trenger bare å vaske ansiktet og pusse tenna så er jeg klar for senga igjen.

Minsten har hatt besøk i kveld av en kar fra klassen sin. Nå ligger de begge å sover på rommet hans. Minsten på solseng og gjesten i senga. Har egentlig vært en kos kveld, noe bordet viser.

Sitter og rydder i hodet mens jeg får ord og melodier levert rett i øret, biter meg fast i teksten på sangen “I’d rather dance with you than talk with you”. Den er så hærlig, så tatt på kornet for hvordan jeg av og til savner å ha det. Det å føle tostemtheten med en annen, der kroppen taler i stedet for munnen. Det er ikke noe som er mer forførend enn en mann som vet å bruke kroppen når han danser. Det at hver en fiber i kroppen vet hvordan man skal føre seg, der musikken lever gjennom kroppen, strømmer fra kropp til kropp. Og når det er følelser mellom de to som danser også.. da er det å danse magisk. Akkurat i kveld savner jeg akkurat denne typen tosomhet. Vet ikke om jeg får frem hvordan jeg tenker og føler om det, men når to som føler for hverandre danser og kroppene er samstemte, da er det bare helt utrolig sterkt.

Sukk, sitter på en hard spisestuestol og ser på sofaen.. var egentlig dit jeg var tenkt meg, se litt på tv…men jeg finner meg fanget i de smektende toner fra musikken som strømmer inn ørene. Enkelte sanger får meg til å føle så sterkt. Kan ikke forklare hva jeg mener på annet vis enn at musikken fyller hver en fiber i kroppen min, og at jeg dermed føler den med hele meg. Det er så intenst og deilig…

Ønsker dere alle en god natt…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (1) 16. januar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Med varmen i ryggen…

Sitter her og driver med jobbskriverier, kjenner at peisovnen varmer meg i ryggen, nyter følelsen. Har deilig musikk på øret. Ruskemusa sover i sleden på spisestuebordet, og jeg ser bare den lille rosa snuten vifte i været når det er snakk om en ny kopp te med honning i,  eller når en eller annen liten konfektbit suser forbi henne på vei til min munn.

I natt har jeg sovet godt og lenge. Ikke drømt en ting. La meg i går etter å ha sittet en god halvtime i massasjesetet mitt som både varmet og masserte og en god varm dusj etterpå. Kan virkelig anbefales. Våknet klar og pigg, og følte jeg hadde all verdens energi. Rakk til og med å dra på avfallsplassen med oppklipt juletre, malingsavfall, julegavepapir og bokser og flasker. Slapp jammen å betale også.

Ikke nok med det, kunne fortsatt konstatere i dag tidlig at jeg fortsatt hadde gått ned 1,5 kg i jula, ikke spør meg hvordan jeg fikk det til. Så alt i alt har jeg, uten å gå inn for det, klart å gå ned vel 6 kg siden i høst. Så jeg feira det med å putte på igjen navlepiercingen min, og ta på den buksa som var trangest i høst og oppdage at det ikke lenger føltes som  å være ei stappa pølse når jeg gikk med den. Ble ikke delt i to som en maur lenger. Så fortsette det slik kan jo sommeren bli rett så bra :)

Jeg sitter her og føler meg usigelig takknemlig for at jeg har det slik jeg har det. Føler meg ufattelig heldig som får gå på jobb hver dag og kna på så mange deilige små, har kollegaer som har godt humør, er arbeidsomme,  som sier fra om ting, og som er utrolig lette å ha med å gjøre. Min jobb som leder blir enkel da.

Nei, livet er egentlig utrolig godt for tiden. Selv ikke en høy strømregning får humøret ned. Håper det varer lenge,lenge, lenge. Og jeg håper at andre er like heldig som meg.

Ha en flott uke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (1) 11. januar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Det var dette jeg trengte….

… tror jeg.

Siste uken har vært utrolig vanskelig å komme gjennom. Har vært død i kroppen, og i hodet. Har drømt så det holder. Drømte blant annet jeg hadde mye fiskedød i ene akvariet, tømte så hele greia i do, og gråt etterpå fordi jeg hadde glemt å ta ut fiskene først. Jeg har også drømt at jeg var kongelig kokk, og klarte å servere brent sjokoladekake med melisstrø, hakkede kaffebønner og med vaniljekrem på som jeg hadde sopt opp fra gulvet.

Jeg vet hva det går ut på, og det er at jeg føler at ting blir gjort halvveis fordi jeg ikke har energi. I helga har jeg stort sett sovet fra 02.00 om natta til 14.30 neste dag. Helt utslått. Ikke har jeg funka når jeg først har stått opp heller, har bare vært å flytte seg fra seng til sofa. Ble bare med tanken å gå tur, være sosial, ta bilder, kaste ut jula.

Men i dag, etter å ha henta minsteman hos hans far, at NÅ, nå skal jula ut. Så nå har jeg brukt 3 timer på det, klipt ned juletre, røska bort all pynt. Og ikke nok med det, det ble full ommøblering av stua. Så nå føler jeg at jeg har fått renska opp og rydda reint rundt meg. Blir vel full nedvask i morgen nå da. Deilig!

Kjenner at det var dette jeg trengte. Litt nye omgivelser, litt opprydding, endring. Det ble en stor stue tross alt.

Vil ønske dere en god ny uke, og legger ved et bilde av Ruskemusa som skal på ball. ( min mor ble utfordret ved spøk på fjesboka om å hekle kjole til rotta mi Rose, og jammen gjorde hun ikke det- fin ble hun, og poserte gjorde hun).

Strike a pose…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (3) 10. januar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Uke 1 av 2011..

… og hva syns jeg sålangt?

Sitter nå i godstolen min, varmer meg på peisovnen der flammene flakker lystig. Har levert arbeidskrav 2 til faglærer, satser på at det ble bra nok. Hører på musikk med øretelefoner, fantastisk lyd.. klarer av og til ikke å la være å synge med, selv om jeg ikke hører hva jeg selv synger pga at det er så høyt på. Fantastisk musikk også. Når jeg hører på denne musikken, så blir jeg flytende innvendig og føler meg helt i min egen verden. En slik følelse man får invendig når man er med noen man er skikkelig glad i, når man er opp over ørene forelsket, når man har det bra…Det er en god følelse. På utsiden av vinduet mitt er det styggevær: vind, hagl, regn… det gjør innsiden av vinduet mer koselig. Trivsel.

Uken min ja…

Har hatt en uke på jobb, og vi har fått 5 nye skjønninger på ca 1 år på avdelingen. 5 nye små troll å åpne opp hjertet for. Vi har trolig gjort god jobb på barnehagen i høsthalvåret, for etter vel en ukes fravær har gjort at vi blir overøst med klemmer hele gjengen. De er flinke til det skjønningene våre. Foreldrene også virker supre. Vi har fått nytt tilskudd av voksne på avdelingen også, ny pedagog som kom fra annen avdeling i samme barnehage. Går storveis bra. Så alt i alt føler vi oss veldig heldige på jobb for tiden.

Har vært litt dramatikk denne uka også. Fikk en melding på fjesboka som jeg ikke satte videre pris på, men life goes on. Men mister litt håp og troen på mennesker når de oppfører seg slik. Kan nesten virke som om enkelte har få eller ingen skrupler. Bedre lykke neste gang.

Kjenner jeg er litt rastløs i kroppen, finner ikke roen på en måte i kveld. Er litt trøtt, men har ikke lyst å legge meg. Plages litt av tanker i kveld… Går vel over det også. Ikke negative tanker slik sett, men tenker mye. Ventet på en pakke med film jeg bestilte i romjula, og den er ikke kommet. Kunne trenge den så jeg kanskje kunnet koble av litt.

Lurer vel egentlig på hva 2011 har å by på for meg.

God helg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (1) 8. januar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Det endte godt.. foreløpig

Det hele startet natt til nyttårsaftenen. Jeg var på shell for å kjøpe meg brød kl. 02.00 om natta, og såg to karer som vaspet rundt i snøen i rundkjøringen rett vedsiden av. Jeg husker jeg tenkte at “hvilke dotter er det der”? Spurte mannen i luka på Shell om han visste noe siden det også sto en hvit peugot på skrå inne på bensinstasjonen med dørene på vidt gap. Han sier at  det var en hund som hadde stukket av.

Like etterpå ser jeg en litt svær hund komme i fullt firsprang mot karene, men stopper ikke, bare fortsetter å løpe. Jeg tilbyr meg å hjelpe dem å lete etter hunden. Får litt av historien om hunden. Det var en omplasseringshund som de akkurat hadde hentet på ett sted ikke langt fra her. Hunden var en mix av to smarte, sterke og kraftige hunder. Fikk vite navn og at det var en ung hund. Hunden hadde kommet seg ut av bilen da den nye eieren hadde gått ut av bilen og latt døren stå åpen.. hunden var løs inne i bilen og såg sitt snitt til å stikke av.

Den natta ble jeg å kjøre og gå rundt i nabolaget i 3 timer for å finne stakaren. Såg henne flere ganger, men hun stakk før jeg fikk fatt i henne. I de tre timene ringte jeg politiet to ganger for bistand, jeg ringte begge drosjeselskapene i byen for å be dem holde utkikk. Fikk hjelp av drosjene, men politiet tok bare ned info og skulle ringe meg om de fikk info fra andre folk. Etter 3 timer gav eieren opp, sa at “når hunden er så jævla teit, så kan den bare ha det så godt, kan bare bli påkjørt eller kald, våt og sulten, jeg drar hjem til østlandet”.  Jeg ble mildest talt sjokkert, og ringte tilbake til politiet dagen etterpå og fortalte hele situasjonen, hvilke mennesker dette var og hva de hadde sagt.

Politiet tok da dette litt mer på alvor, andre og startet litt undersøking runt desse karene, kontaktet politiet der nede. Etter hvert koblet politiet inn avisen i byen, og da ble flere folk engasjert. Selv fikk jeg kontakt med en av de som også hadde ringt inn til politiet om hunden, og vi har hatt jevn kontakt. Jeg har hatt mange og lange samtaler med politiet om dette også, og fått oppdateringer derfra.Jeg har hver dag vært ute mellom 1-3 timer og leita etter denne stakaren, sett spor, fulgt dem, men ikke funnet tak i hunden.

Nå, etter 5 døgn ute i kulde, snø, regn, vind, raketter, null mat, så har endelig hunden kommet i hende på folk, så nå er den trygg. Sulten, kald og trygg. Det ble gått manngard her i dag for å finne den, folk har heldigvis latt seg engasjere etterhvert som historien har blitt avdekket i avisen. Jeg har skrevet og pushet på på Facebook, det har også engasjert litt.

Nå kan jeg i alle fall puste lettet ut, vite at hunden er trygg, varm  og forhåpentligvis ikke sulten. Det eneste skåret i gleden er at den har havnet tilbake til dem som solgte hunden til disse to dottene i utgangspunktet. Håper hun ser seg selv i speilet og vil gjøre en bedre jobb neste gang hun omplasserer en hund. Var ikke vanskelig i det hele tatt å se at dette var to som ikke burde ha hund i det hele tatt.

Vel, so far an happy ending.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (4) 3. januar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Venner

Arkiv

Meta

 
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00