Åh… denne våren kommer til å bli laaaaaaaaaaaaang….

Det er sikkert! Grunnen? Jeg har endelig fått muligheten til å gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig å invitere med meg min mor på en ukes ferie til Paris i sommer, sammen med min sønn og meg. Har sittet siste dagene og funnet flybilletter og hotell, og nå er alt booket og betalt.

Hvorfor dra med seg sin mor kan noen kanskje lure på? Vel, uten henne hadde min tilværelse de siste 8 årene blitt en god del vanskelig. Jeg gikk ut av ett forhold etter 7 år for 8 år siden, og hadde ikke full jobb. Minstemann var 3 år. På den tiden var det ikke lett å få seg full og fast jobb, så ble til at jeg hadde to deltidsjobber stort sett hele tiden. Selve jobbene varierte, men jeg hadde på den måten full lønn nesten. Deltidsjobber er ikke akkurat godt betalt, så tidvis jobbet jeg opp i 120 % og først da ble det tilnærmet lik en full årslønn, vel og merke på lavere nivå. Dette igjen betød jo at jeg måtte ha en del barnevakt siden jeg ofte måtte reise litt for å dra på jobb. En gang hadde jeg to jobber der jeg måtte kjøre tre mil i mellom, pluss ferge. Moro ikke sant? Min mor stilte opp og passet min sønn, uansett når det skulle være og hvor lenge det skulle være. Jeg slapp å betale en krone. Slik gjorde hun i alle fall de 5 første årene, og nå også, når behovet er der.  Hun er verdt sin vekt i gull den madammen der.

Nå, 8 år senere er min sønn blitt 10,5 år og han er meget selvstendig, så behovet for pass er langt mindre. Min økonomiske situasjon er langt annerledes også, tjener vel dobbelt av det jeg tjente da jeg jobbet dobbelt. Så da syns jeg det var på tide å hedre min mor for det hun har gjort for meg siste årene, samt endelig få kommet seg på en skikkelig tur sammen med min sønn. Det blir egentlig den første skikkelige ferien jeg har hatt på 10 år.

Såh.. våren blir laaang ja… for vi reiser i månedskiftet juni juli :D

Kjenner jeg er på en god bølge nå, føler at nå får jeg virkelig ting til å snurre, er litt der at jeg nå føler at ingenting er for vanskelig (om man ser bort fra det å  ha nok energi til den studiesaken min da). :D Jeg har fire mål jeg skal nå, og det ser ut til at jeg skal klare det.

Mål 1 har jeg fått til, og det var å kjøpe meg selv en alliansering til jul. Den glitrer på fingeren min nå. Jeg skal ha tre stener i den: diamanten er for min sønns fødsel, en safir når han blir 15 og en rubin når han blir 18. Mål to er ferien, og det er godt å kunne spandere på hotell og reise til min mor og sønn, og likevel ha lommepenger nok til å kose oss med ene og andre. Mål 3 blir å bytte til forholdsvis ny bil, og helst en Alfa Romeo MiTo. Mål 4. Penger til hus. Nå ser jeg det skimte i fremtiden, og det er utrolig godt.

Nei, dette her skal jeg få til :D . God søndag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (2) 27. februar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Min sønn….

… ja han er bare noe for seg selv.

I dag var vi på kjøpesenteret for å handle en bursdagsgave til en venn av min sønn. Minsten hadde med egne penger fått i bursdagsgave i september (flink å spare vet du)  og han var tenkt å kjøpe seg noe på en leketøysbutikk.

Vi gikk forbi en butikk der det hang en bluse jeg syns var fin. Jeg måtte jo bortpå å klå litt på den, men det gjør jeg egentlig relativt ofte på slikt, men går like ofte videre og tenker ikke mer på det. Minstemann dreier inn i butikken og spør hvilken størrelse jeg bruker, grabber en og spør om denne er passelig i størrelse. Jeg skjønner med en gang hvor han vil hen, og prøver å gå ut av butikken og sier at det trenger ikke han å tenke på. Men gutten er standhaftig og VIL vite om den passer. Da må jeg rett og slett bøye meg ned, gi han en klem og si at: “Vennen min, tanken du har nå er veldig fin, og den beste gaven jeg kan få av deg. Vet du vil være snill, men du skal ikke bruke 400 kr av bursdagspengene dine til å kjøpe en så dyr gave til meg. ” Han sto på sitt og mente at klart skulle han kjøpe meg en gave, det var hans penger. Det kunne jeg ikke argumentere mot, men sa at han ikke fikk lov til å kjøpe meg en så dyr gave. Det kunne han gjøre når han var litt større og hadde en lørdagsjobb som gjorde at han tjente egne penger. Bursdagspengne skulle han bruke på seg selv.

Vi gikk ut av butikken, jeg såg han var litt snurt. Jeg fortalte han at hele denne episoden egentlig var en av de beste gavene jeg kunne fått, for han var så snill og god og tenkte på mamman sin. Jeg sier videre at om han virkelig vil kjøpe meg noe, så kan vi gå på Glitter slik at han kan finne noe der. Jeg la til at jeg ønska meg en ny blomst til å pynte håret med.

Han sier ok til det, og jeg venter utenfor. Kjapt ekspedert, han vet hva han vil den gutten. Så skal vi på Ica Maxi og kjøpe kattesand til min mor, og inn der gidder han sjelden bli med- han stikker inn på lekebutikken som ligger vegg i vegg, han.  Når jeg har betalt og skal kikke etter min sønn, så står han rett bak meg med ett smil om munnen og rekker meg en innepakket bukett med blomster. Da har han på eget initiativ gått inn på blomsterbutikken som også ligger vegg i vegg med der jeg skulle, og kjøpt en bukett til meg.Jeg ble skikkelig glad, den gutten har skikkelig omtanke, kan ikke si annet.

Hva annet kan man da gjøre enn å gi en kosemoseklem og takke, og smile fra øre til øre. Pakket opp da vi kom hjem og fikk en rød rose til å ha i håret, og en bukett med gulrøde roser.

<3 min sønn <3

Jeg er bra heldig jeg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (3) 18. februar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Ufattelig heldig, ja akkurat det er jeg….

a det gjør jeg… og jeg gjør det stolt og takknemlig.

Grunnen til denne stolte følelsen er min sønn. Han er 10,5 år (veldig viktig den 0,5 altså!!!) og har ett hode som gjør at jeg nå sitter her og er stolt, takknemlig, imponert og veldig, veldig glad.

Det hele begynte med at han holdt på med leksene, og forsto ikke helt oppgavelyden: hvilke figurer har 1/3 skravert? Vi begynte da med å resonnere oss frem til hva 1/3 var. Altså en figur som var delt i 3 like store deler. Oppgaven gikk da ut på å finne en figur som hadde en av tre deler fargelagt. Jeg avanserte videre opp til å få han til å forstå likheten mellom 1/3- deler, 2/6- deler, 3/9- deler og 4/12-deler, og at disse delene faktisk var like store. Dette tok han kjapt. Så avanserte jeg til å se om han forsto hva en hel besto av (altså 5/5-deler), og deretter hva f eks 10/5-deler og 15/5 deler egentlig var. Det endte opp med at gutten selv forsto at 17/5-deler egentlig var 3 hele og 2/5-deler.

Seriøst, dette er ting ungdomsskole elever kan slite med å forstå. Har jobba i ungdomsskolen selv, og sett dette på nært hold. Min sønn er 10 år… og han forstår. Jeg ble så stolt at jeg fikk tårer i øynene. En ufattelig god slutt på dagen. Han gikk å la seg stolt som en hane. Han såg jo hvor stolt jeg var, og når jeg forklarte at dette var vanskelig for de som til og med var 13 år… ja da forsto han at dette var noe stort noe.

Jeg er stolt over at han har godt hode, og jeg er takknemlig for at vi har en relasjon som gjør at jeg klarer å forklare ting slik at han forstår. Ikke alle som er like heldig vil jeg tro.

Og ikke nok med det. Han tok opp med meg, mens vi holdt på med brøken, at han var glad vi hadde den lekselesingsmåten vi hadde. Jeg lurte på hvordan da, og da tok han frem en venn, og at foreldrene hans bare gav svarene uten å forklare hvordan man kom frem til det. Dessuten brukte de mange stygge ord, banneord altså, i dialogen med sin sønn. Jeg stilte litt spørsmål om hvorfor han syns det var så bra slik vi gjorde det, og da sier han: Jo, for jeg lærer jo ikke noe av å bare få svarene. Og lærer ikke jeg noe, hvordan kan jeg da lære mine barn noe annet enn svarene?

Jeg må si jeg av og til bare blir sittende å se på min sønn, undrende på hva som svirrer rundt i det hodet.

Så i kveld blir jeg å gå til sengs med en ufattelig stolt følelse inne i meg over sønnen min. Jeg er takknemlig for at jeg fikk være så heldig å bli hans mamma, og jeg takker for at jeg har evnen til å klare å formidle ting på en måte som gjør at han forstår.

Jeg er i bunn og grunn en meget heldig mamma/kvinne… og da gjør det ikke noe at man starta kvelden med migrene, mentalt sliten etter en krevende dag i praksis, og faglesing. Alt dette blir satt ganske så bestemt på sidelinja når man har en så strålende fantastisk sønn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (3) 17. februar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

2011, og meg anno februar.

Nå har vi kommet ett godt stykke inn i februar, og jeg kjenner at selv om februar er min favorittmåned, så er der ikke så mye å hente. Jeg bruker nyte denne måneden. Februar er for meg vintersol, snøklokker, våryre fugler, mye bra å ta bilder av, og siste rest av å kunne kose seg innendørs med telys og varm kopp te. Flere av de jeg setter stor pris på i min omgangskrets har bursdag i februar. Jeg har bursdag i februar.

Februar anno 2011 ser ganske uoverkommelig ut. Skal ha 10 dager praksis i annen barnehage, noe som vil si en dårligere måned lønnsmessig da jeg blir trekt i lønn de dagene. Praksis betyr mye mer arbeid i forhold til skriving. Samtidig så gleder jeg meg til praksis, liker jo utfordringer. Så skal jeg jo gjøre alt det jeg skal gjøre i forhold til jobben da. Så må jeg ikke glemme arbeidskrav 3, og to frivillige arbeidsoppgaver i forhold til skole. Skal jo lese pensum også da, og skrive referat av det. Skulle hatt tid til å laget noen bursdagsgaver også, noe ørepynt, men finner ikke tid eller energi til det pr i dag.Skulle lest litt blogger også… får bli i april det tror jeg.

Har selv bursdag i februar, den 19 for å være nøyaktig. Begynner å nærme meg midten av 30 årene også… 34 år den 19 februar.  Blir trolig ut to kvelder sammen med forskjellige folk for å feire min dag og deres dag, ikke helt den store trangen til å ta den helt ut disse dagene, men ut skal jeg. Tror jeg trenger å lufte hodet litt.

Jeg får holde hodet over vannet i februar, og håpe på at energinivå stiger og tiden strekker til i Mars. Den måneden har tross alt normalt mange dager i det minste :) Jeg får holde fokus på eksamen i juni, og påfølgende økning i kompetanse. Om 1,5 år kan jeg inkassere nok en høgskoletittel, bedre lønn og fast jobb som pedagogisk leder. Det er en gullerot verdt å jakte på.

Enn så lenge får jeg kikke på dette bildet og tenke at jeg KAN se slik ut innimellom, men kanskje ikke i februar. Får grave frem igjen denne dama i mars. Hun som sitter og knotter på dette innlegget kjenner seg ikke helt igjen i dama på bildet, selv om det vitterlig er meg, en dag i januar 2011.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kommentarer (2) 9. februar, 2011 av Sliceofheaven

Lagret under: Ukategorisert

Venner

Arkiv

Meta

 
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00