Til helvete og tilbake igjen :(
Kommentarer (0) 15. mars, 2011 av Sliceofheaven
Lagret under: Ukategorisert
… sånn føles det om dagen. Sitter med en verkende klump i magen når jeg leser om den mulig pågående katastrofen i Japan og kjernekraftverkene der. Så mange som opp til 6 reaktorer står nå i fare for å bryte sammen etter det jeg leser i avisene. Joda, vi i lille Norge sitter nok trygt om katastrofen virkelig slår til.. om man klarer å sikre kvaliteten og kontrollen med japansk importert mat i etterkant.
I 1986 var det en slik katastrofe i Tjernobyl. Jeg var på den tiden 9 år gammel, og skulle ikke blitt påvirket av det i nevnelig grad. Men, jeg hadde foreldre som brydde seg, og da jeg var rundt 13 fikk vi to jenter på samme alder som meg på helsereisebesøk til oss en hel sommer. Disse to bodde i nærområdet av Tjernobyl og ble massivt strålet da ulykken slo til. De to månedene hos oss på Sunnmøre, med vår norske gode natur, friske luft og sunne mat. De to månedene kunne gi disse jentene noen år til å leve, kunne gi dem helsa en smule tilbake. Hun ene kom tilbake til oss året etterpå i nye to måneder.
Hun var barnehjemsbarn i tillegg, så vi fulgte ekstra opp om henne. Sendte penger over, fikk henne over hit ett helt år så hun fikk gå folkehøyskole her. Prøvde på adopsjon men det fikk vi ikke til. Vi holdt pusten da hun var gravid, og pusta lettet ut når hun fødte en velskapt datter. DET var ikke nødvendigvis resultatet som trengte å bli…
Etter det ble adopsjon utelukket, ville bli en ensom liten jente igjen i Ukraina ett år mens vi eventuelt søkte familiegjenforening mellom henne og min adopterte søster. Min far reiste over noen ganger med klær, penger, og hjalp til med diverse på sine turer over dit.
Så fikk vi høre at hun hadde funnet seg en mann, og hadde endelig på uendelig lenge en familie rundt seg der hvor hun selv var, og vår glede var stor.
Så fikk vi høre i 2008 at hun var blitt HIV positiv. Hun hadde fått infisert blod på ett sykehus da hun var der for en av sine mange legebesøk pga stråleskadene hun fikk i 1986. Dette fikk hun vite da hun var på kontroll da hun var gravid med sitt andre barn. Etter dette fikk hun ikke lenger legehjelp eller behandling på sykehus. Har du HIV er du dødens. Hun fikk ikke da lenger hjelp mot smuldrende skjelett, sviktende nyrer, kreft, nulleksisterende imunforsvar.. for å nevne noe.Vi holdt atter pusten når fødsel skulle skje, og kunne puste lettet ut når nok en velskapt jente såg dagens lys, og både mor og datter overlevde. Det viste seg til all lykke at den nyfødte ikke hadde fått HIV av sin mor.
Vi reiste til henne i påska i 2009, mamma, pappa, jeg og minien. Vi visste da at det ikke var lenge igjen av vår kjæres liv. 2 dager etter vi hadde reist hjem sovnet hun inn. Hun døde 32 år gammel, alt for ung, mor til to, og det på grunn av senskader av Tjernobyl.
Hun er død, hennes to døtre lever uten sin mor.. naturen og faunaen rundt Tjernobyl har enda over 70 år igjen før den kan kalles tilnærmet frisk. Så derfor sitter jeg med en verkende klump i magen med tanke på den katastrofen jeg håper ikke vil skje i Japan. Dens omfang med 6 reaktorer mot Tjernobyls ene, ja det er for skrekkelig å tenke på.
- Trenger jeg si mer….
